-
1 få sin sag for
-
2 sag
affair, business, case, cause, concern, matter, proposition, suit* * *(en -er)( anliggende) matter;( emne) subject;(som man interesserer sig el. kæmper for) cause ( fx collect money (, fight) for a good cause; fight for the cause of freedom);( retssag) case ( fx a criminal case; lose the case),( proces også) lawsuit ( fx lose one lawsuit after another);( papirerne i en sag) file ( fx send the file to the Minister);( opgave) business ( fx that is not my business);[ sager](i ministerium etc) business ( fx he is responsible for business relating to education);(= ting) things;( anliggender) affairs;[ det er en anden sag (el. en sag for sig)] that is a different matter, that is quite a different story, that's different;[ blande sig i andres sager] meddle in other people's affairs;(dvs det forholder sig sådan) it is like this; the fact (of the matter) is that;T (dvs det helt rigtige) that's just the thing (el. ticket);[ det er ikke lige sagen] that's not quite the thing;[ det er netop sagen] that's just the point;[ det er sager!] that's something like![ det bliver hans sag] that's his affair (el. look-out); that is up to him;[ det må blive din sag at afgøre det] it is for (el. up to) you to decide that;[ det bliver en sag mellem de to] they must settle that between themselves;[ det forandrer sagen] that alters things;[ hvis sagen forholder sig således] if that is the case, if (that is) so;[ få sin sag ` for](fig) be in for it, be up against it;[ gøre sine sager godt] acquit oneself well;[ i sagen H kontra V] in the case of H versus V,(jur) in re H versus V;[ det er ingen sag at] it is an easy matter to;[ det kommer ikke sagen ved] it is beside the point, it is not (to) the point, it is irrelevant;T that's neither here nor there;[ enhver sag kan ses fra to sider] there are two sides to every question;[ det er sådan sin egen sag] it is an awkward business (el. matter);(se også sikker);[ for den sags skyld] for that matter;T if it comes to that; come to that;[ det var ikke store sager] it was little enough;[ som sagerne står] as matters stand;[ det er kun et øjebliks sag] it won't take a minute;[ det var kun et øjebliks sag] it was the work of a moment (el. an instant)( fx to find the boy and send him off was the work of an instant);[ med præp:][( lide) for en god sag](også spøg.) (suffer) in a good cause;[ afgøre det fra sag til sag] settle (, deal with) it on a case-by-case basis;[ sagen mod X]( om kriminalsag) the trial of X;[ gå til sagen](T: lægge kræfterne i) put one's back into it;[ gå lige til sagen] come straight to the point;[ holde sig til sagen] keep (el. stick) to the point;[ komme til sagen] come to the point,(T: komme i gang) get down to business;[ det gør intet til sagen] it makes no difference. -
3 sag
søde sager pl Süßigkeiten pl;anlægge sag JUR klagen;det er netop sagen das ist es eben;det er mig en let sag das ist mir ein Leichtes;det er min sag das ist meine Sache;det er ingen sag das ist eine Kleinigkeit, das ist ganz einfach;for den sags skyld meinetwegen; an und für sich;med uforrettet sag unverrichteter Dinge, til sagen! zur Sache!;holde sig til sagen bei der Sache bleiben;få sin sag for fig unter die Lupe genommen werden -
4 sin
sin [siːˀn], sit [sid] n, sine ['siːnə] pl poss. pron ( bezieht sich immer auf das Subjekt des Satzes) sein (seine, sein); seiner (seine, seines); der (die, das) sein(ig)e; ihr (ihre, ihr); ihrer (ihre, ihres); der (die, das) ihr(ig)e;han/hun gik hjem til sin mor er/sie ging nach Hause zu seiner/ihrer ( eigenen!) Mutter;han/hun gik hjem til sit barn er/sie ging nach Hause zu seinem/ihrem ( eigenen!) Kind;han/hun gik hjem til sine forældre er/sie ging nach Hause zu seinen/ihren ( eigenen!) Eltern;gøre sit (til det) das Sein(ig)e (dazu) tun;enhver sørger for sine jeder sorgt für die Sein(ig)en;i sin tid seinerzeit;på sine steder stellenweise;det er sin sag, at … es ist nicht so einfach, …;på sin vis irgendwie (schon);gå hver til sin fig auseinandergehen;hver ting til sin tid alles zu seiner Zeit -
5 anhängiggöra
uregelmæssigt verbum1. indbringe for domstol og lade den prøve/afgøre sagen (jura, lov og ret m.m.)Andreas B. anhängiggjorde sin talan vid tingsrätten förra året, men det har dröjt drygt ett år innan tingsrätten har prövat hans talan
Andreas B. indbragte sin sag for byretten sidste år, men det har varet mere end et år, før retten har prøvet hans sag -
6 have one's work cut out
(to be faced with a difficult task: You'll have your work cut out to beat the champion.) få sin sag for* * *(to be faced with a difficult task: You'll have your work cut out to beat the champion.) få sin sag for -
7 переделка
sbf1 vs till переделать 12 forandring, ændring; tillempningпопасть в -у få sin sag for, få ørerne i maskinen. -
8 сердитый
adj. forarget, gal, sur, vred* * *adj1 vred, gal; gram; opbragt2 vredladen3 stærk, kras. -
9 vinde
clinch, gain, be first past the post, take, win, win the day, win through, wind* * *I. (en -r)( hejseværk) windlass, winch;( garnvinde) reel.II. vb (vandt, vundet) win ( fx a prize, a battle, a war, a race);( opnå, især ved anstrengelse) win ( fx somebody's respect, admiration, friendship), gain ( fx he has nothing to gain in the matter),( sluttelig opnå) achieve ( fx fame, an international reputation);( sejre) win,F be victorious ( over over);( spare) gain ( fx an hour), save;( om ur) gain;(se også vindende);[ med sb:][ vinde anerkendelse] win (, gain, achieve) recognition;[ vinde hendes hjerte] win her heart;[ han har vundet sin sag] he has won his case;[ vinde sejr], se sejr;[ for at vinde tid] to gain time;[ søge at vinde tid] play for time;[ vinde venner] win friends;[ med præp, adv:][ vinde ham for sin sag (el. for sig)] win him over;[ vinde frem] advance, make progress;[ vinde i kortspil] win at cards;[ vinde i lotteriet] win a prize in the lottery;(fig) when my (lucky) number comes up; when my boat (el. ship) comes in;(se også tipning);[ vinde ind på en] gain on somebody;[ vinde med 3 stemmer (, mål)] win by three votes (, goals);[ vinde over dem] beat them; defeat them;[ vinde på et straffespark] win from a penalty;[ det er der intet vundet ved] there is nothing to be gained by that,T that does not get us anywhere;[ han vinder ved nærmere bekendtskab] he improves on acquaintance.III. vb (vandt, vundet) -
10 tale
address, hold forth, oration, speak, speech, talk* * *I. (en -r) speech,F ( højtidelig) oration ( fx a funeral oration),fx a presidential address);( samtale) conversation,T talk;(gram.) speech;[ miste talens brug] lose the faculty of speech,( tabe mælet) lose one's tongue;[ holde en tale] make (el. deliver) a speech (, an address);(dvs ved bordet) propose somebody's health;[ i en tale for X sagde han] proposing X's health he said;[ kan jeg få ham i tale nu?] can I see him now?[ afvise al tale om] reject all talk of;[ høre tale om] hear of;[ jeg vil ikke høre tale om sådan noget] I won't hear of such a thing;[ der er tale om] there is some talk of;[ der er tale om store udgifter] the expense involved is considerable;[ den mand der er tale om] the man in question;[ det er ikke det der er tale om] that is not the point;[ det kan der ikke være tale om] that is out of the question;T it's not on;[ der er tale om at] there is some talk of -ing;[ der er ikke tale om at han] there is no question of his -ing;[ bringe på tale] bring up;( også, F) broach the subject;[ komme på tale] be mentioned;[ være på tale] be talked of,(mere F) be under discussion.II. *( holde tale) speak (om on), make a speech;( udtrykke sig i ord) speak ( fx speak fluently (, in a low voice, in riddles); I was unable to speak),(mere T) talk ( fx talk in one's sleep, talk too much; learn to talk(el. speak));( samtale) talk,( diskutere) talk ( fx business, golf, music);(se også talende);[ tale ens sag] plead somebody's cause, plead for somebody;[ tale sin sag] plead one's cause;[ tale sig hæs] talk oneself hoarse;[ tale sig varm] warm to one's subject;(fig) speak (el. talk) the same language;[ vel talt!] well spoken![ med præp & adv:][ tale for](dvs på éns vegne) speak for,( til gunst for) speak for (el. in favour of),( i retten) plead for;( tyde på) point to ( at han har gjort det his having done it);[ tale for en]( om bordtale) propose somebody's health;[ meget taler for at denne påstand er rigtig] there is a lot to be said in favour of this assertion;( i retten) he made out a strong case for her;[ han taler godt for sig] he speaks well, he is a fine speaker;[ dette taler for sig selv] this speaks for itself;[ tale forbi hinanden] talk at cross purposes;[ tale ham fra det] talk him out of it;[ tale frem og tilbage om] argue about it, discuss it at great length;[ tale i radio (, telefon)] be on the radio (, telephone);[ tale i telefon med en] speak to somebody on the telephone;[ tale imod] speak against ( fx a proposal);[ der er meget der taler imod det] there is a lot to be said against it;( i retten) he made out a strong case against her;[` tale med] talk to (, især am: with), have a word (, a few words) with,(mere F) speak to (, with);( for at irettesætte) talk to, have a word with,( strengere) speak to;( for at rådspørge) consult,T see ( fx you ought to see a doctor);(især neds) chip in;[ jeg ønsker at tale med ham] I want to see him;[ tale med sig selv] talk to oneself;( i telefon) who is speaking?( i telefon) my name is John Smith ( fx my name is John Smith, could I speak to Mr Brown?);( hvis man er bekendt) this is John Smith;( ved svar) (it is) John Smith speaking;[ han er ikke til at tale med] he will not listen to reason;[ han er til at tale med] he is open to argument;[ det kan han tale med om] he knows a thing or two about that;[ tale om] speak (el. talk) about (el. of),( nævne) mention, refer to,( holde foredrag om) speak on, talk on;[ tale om noget andet] talk about something else, change the subject;[ hele byen taler om det] it is the talk of the town;[ det er ikke noget at tale om, det er ikke værd at tale om] it is nothing to speak of, it is not worth mentioning;[ det skal vi vist ikke tale for højt om] I wouldn't say too much about that;[ siden vi taler om bøger] talking of books;[ tale over en tekst] preach on a text;[ tale over sig] say too much; let one's tongue run away with one;( røbe hemmeligheden, T) let the cat out of the bag,( røbe sig) give oneself away;[ tale sammen] talk (together),F converse;[ vi taler ikke sammen for tiden] we are not on speaking terms at present;[ tale sandt] speak (el. tell) the truth;[ tale til] speak to,F address;( appellere til) appeal to ( fx somebody's feelings);(se også fornuft);[ tale ud] finish speaking;[ tale ud med ham om det] have it out with him;[ tillad mig at tale ud] allow me to finish (what I have got to say);[ vi tales ved senere] we'll discuss this later. -
11 привлечь
vtк +datpf ipfпривлекать1 tiltrække, drage (til sig)\привлечьвнимание tiltrække sig opmærksomhedenпривлечь когд-н. на свою сторону få ngn over på sin side, vinde ngn for sin sag\привлечьк ответственности drage til ansvar2 inddrage i ngt. -
12 под
adv. indenunder, præp. nedenunder, præp. under* * *Imadjподовыйbund (i ovn).II(подо)præp makk1 om retningen; 1) (hen, ind, ned, om, op, over, ud) underпопасть под дождь komme ud i, blive udsat for ell. overrasket af regnvejrспрятать под замок låse ned, gemme under lås (og slå) 2) ned ad ngtспуститься под гору gå, køre ( o.l.) ned af et bjerg ell. en bakke; gå nedad 3) i, til omegnen ell. nærheden af ngt2 om tid, alder; henimod, henunder, mod, vedпод вечер henunder aften, ved aftenstid3 hensigt, mål; tilотдать под суд overlade til retsforfølgelse, stille for retten4 om måden: å mod; tilотделать под мрамор marmorere, få til at ligne marmorстихи под Пушкина digte å Pushkin.III(подо)præp minstr1 om stedet: 1) (henne, inde, nede, omme, oppe, ovre, ude) underстоять под деревом stå under et træ; хранить под мком opbevare under lås (og slå) 2) i nær- heden ell. omegnen af, (nær) ved, (lige) uden for2 forskbet under (o.a.)быть под судом være for retten, få sin sag behandlet i rettenпод влиянием чего-н. under indflydelse, influeret af ngtчто под этим понимается? hvad (skal der) forstås herved?. -
13 sikker
certain, infallible, safe, secure, sure, unerring* * *adj( forvisset) sure,( helt sikker, F) positive ( på at that);( utvivlsom) sure ( fx sign, method), certain ( fx knowledge; it is certain that he is not coming; so much is certain: he is not coming; victory seemed certain),( stærkere, F) positive ( fx proof);( sikret, i sikkerhed, som kan holde el. bære) safe ( fx my money is safe; at last we are safe; keep it in a safe place; a safe investment; is the ice safe?);( med henblik på fremtiden, tryg) secure ( fx future, job; at last we can feel secure; a secure investment; is your money secure there?);( pålidelig) safe ( fx driver), reliable ( fx source),F unerring ( fx instinct, judgment, taste);(som ikke ryster el. vakler) steady ( fx hand, supporter);( dygtig) competent;( selvsikker) (self-)confident, self-assured,(ofte let neds) sure of oneself,(neds) cocksure;[ have et sikkert blik for] have an unerring eye for;[ for at være på den sikre side] to be on the safe side;(dvs vil sikkert vinde) he is a sure winner, he is sure to win,T he is a dead cert;(dvs har vundet sikkert) he is a clear winner;[ det er både sikkert og vist] that is absolutely certain;(se også forvaring, I. kilde, overbevisning);[ med præp:][ sikker for (el. imod)] safe from, secure from;( stærkere) immune from (el. against) ( fx attack, persecution);[ være sikker i noget] be well up in something, master something;[ sikker i sin sag] sure of what one is saying, certain that one is right;( stole på en) rely (el. depend) on somebody;(dvs sejrssikker) be sure (, stærkere: confident) that one will win(el. of winning);[ jeg er sikker på at] I am sure (el. certain el. confident) that ( fx he will come);( lidt mere usikkert) I dare say that ( fx he will come);[ stå tidligt op for at være sikker på at komme til tiden] get up early to be sure (el. certain) of getting there in time;[ jeg er ikke sikker på at] I am not sure (el. certain) that;[ det er jeg nu ikke så sikker på] I don't know about that;[ det skal du nu ikke være så sikker på] don't be too sure;[ jeg er ikke sikker på om] I am not sure (el. certain) if (el. whether);[ sikker på benene] steady on one's legs;[ være sikker på hånden] have a steady hand;[ sikker på sig selv] sure of oneself, self-confident. -
14 säker
adjektiv1. sikker, tryg2. pålidelig, sand, som man kan stole påÄr det säkert att ni kommer?
Er det sikkert at I kommer, kan man stole på det?
3. sikker på, overbevist4. stabil, fast5. meget dygtig, næsten fejlfri6. selvsikkerspillsäker; strålsäker; tonsäker
spildesikker; strålesikker; tonesikker
Være sikker i sin sag, være overbevist om at man har ret, ved noget om tingene m.m.
Som tror at huun/han kan klare næsten alt
-
15 säker
adjektiv1. sikker, tryg2. pålidelig, sand, som man kan stole påÄr det säkert att ni kommer?
Er det sikkert at I kommer, kan man stole på det?3. sikker på, overbevist4. stabil, fast5. meget dygtig, næsten fejlfri6. selvsikkerSammensatte udtryk:spillsäker; strålsäker; tonsäker
spildesikker; strålesikker; tonesikkerSærlige udtryk:Være sikker i sin sag, være overbevist om at man har ret, ved noget om tingene m.m.Som tror at huun/han kan klare næsten alt -
16 tabe
drop, fumble, let fall, lose, lose out* * ** lose ( fx a battle, a game, money, a lawsuit, patience, one's heart to somebody, interest in something);( ud af hænderne) drop ( fx he dropped the vase; I have lost my purse, I must have dropped it somewhere);( lide nederlag) lose, be defeated,T be beaten, get the worst of it;( om ur) lose ( fx my watch loses five minutes a day);(se også tabende);[ med vb:][ give tabt] give in, give it up;[ gå tabt] be lost ( fx 300 jobs will be lost when the factory closes);[ du er ikke gået tabt af noget] you did not miss anything;[ det gik tabt for mig] I lost (el. missed) it;[ der er gået en skuespiller tabt i ham] he would have made a good actor;[ med sb:][ tabe hovedet (el. besindelsen)] lose one's head;[ ikke tabe hovedet] keep one's head;[ tabe luften](om cykelslange etc) go down, go flat;[ tabe sin sag] lose the case;[ tabte sager](dvs ejendele) lost property;[ tabe spillet] lose the game;(fig) the game is up;[ med præp & sig:][ tabe af syne] lose sight of;(se også vogn);[ gå tabt af], se ovf;[ jeg har tabt meget for ham] he has gone down a lot in my estimation;[ gå tabt for], se ovf;[ han tabte meget i anseelse] his reputation suffered greatly;[ tabe i kampen] lose the battle;(etc) lose (el. be beaten) at tennis (etc);[ tabe i vægt] lose weight;[ tabe i værdi] lose (in) value;[ tabe på gulvet], se gulv;[ tabe penge på noget] lose money on something;[ tabe sig](dvs forsvinde helt) disappear ( fx in the distance),( gradvis) go off, wear off ( fx the effect (, the charm, thenovelty, the pain) will wear off), pass off,( om lyd) die away,( også om farve) fade;( forringes) go off ( fx her voice has gone off);( om person: blive mager) lose weight, become thinner,( miste skønhed) lose one's looks;[ tabe til] lose to;[ tabe ved] lose by ( fx you will lose nothing by waiting, you have nothing to lose by waiting). -
17 sicher
ich bin sicher, dass … jeg er sikker på, at …;sich seiner Sache sicher sein være sikker i sin sag -
18 SEGJA
* * *(segi, sagða, sagðr), v.1) to say, tell (seg þú mér þat, er ek spyr þik);þeir sögðu, at þeir skyldu aldri upp gefast, they said they would never yield;segja e-m leið, to tell the way, esp. on the sea, to pilot;segja tíðendi, to tell news;impers. it is told (hér segir frá Birni bunu);sem áðr sagði, as was told before;segjanda er allt vin sínum, all can be told to a friend;2) to say, declare, in an oath;ek segi þat guði (Æsi), I declare to God (to the ‘Áss’);3) law phrases;segja sik í þing, lög, to declare oneself member of a community;segja sik ór þingi, lögum, to declare oneself out of, withdraw from, a community;segja skilit við konu, to declare oneself separated from, divorce, one’s wife;segja fram sök, to declare one’s case;segja lög, to recite the law, of the lögsögumaðr;4) to signify, mean (þetta segir svá);5) with preps., segja e-n af e-u, to declare one off a thing, take it from him;segja e-t á e-n, to impose on (bœta at þeim hluta, sem lög segði á hann); to announce (segja á reiði, úsátt sína);segja eptir e-m, to tell tales of one;segja frá e-u, to tell, relate;Unnr, er ek sagða þér frá, U. of whom I told thee;segja fyrir e-u, to prescribe (svá var með öllu farit, sem hann hafði fyrir sagt);segja fyrir skipi, to bid God-speed to a ship;segja e-t fyrir, to predict, foretell (segja fyrir úorðna hluti);segja e-u sundr, í sundr, to break up, dissolve (segja sundr friði, frændsemi, hjúskap);segja til e-s, to tell, inform of (segit honum ekki til, hvat þér hafit gört við hrossit);segja til nafns síns, segja til sín, to tell (give) one’s name;segja upp e-t, to pronounce (segja upp dóm, gørð);segja upp lög, to proclaim the law (from the law-hill);segja e-n upp, to give one up;segja upp e-u, to declare at an end (segja upp friði, griðum);segja upp þjónustu við e-n, to leave one’s service;6) refl., segjast, to declare of oneself;hann sagðist þá vaka, he said that he was awake;kristnir menn ok heiðnir sögðust hvárir ór lögum annarra, they declared themselves each out of the other’s laws;láta (sér) segjast, to let oneself be spoken to, listen to reason;impers., e-m segist svá, one’s tale runs so.* * *pres. segi, segir, segi, pl. segjum, segit, segja; pret. sagði, pl. sögðu; pres. subj. segja; pret. segða, segðir, segði; imperat. seg, segðú; part. sagðr: doubtful forms are sagat, sagaðr, Merl. 2. 4: a pres. indic. seg, segr, ek seg, Grág. i. 64, 134; segr hann, Fms. x. 421; segsk, Grág.i. 159, ii. 57: with a neg. suff. segr-at, Grág. ii. 214; sagðit, Hým. 14; segit-a, tell ye not! Vkv. 21: an older form seggja with a double g is suggested in Lex. Poët. in two or three passages, cp. A. S. secgan, as also seggr; but in Haustl. l. c. the g in ‘sagna’ is soft, and not hard (gg) as in mod. Icel. pronunciation, and sagna would fairly rhyme with segjaandum: [a word common to all Teut. languages, except that, strangely enough, no Goth. form is recorded, for Ulf. renders λαλειν, λέγειν, εἰπειν, by maþljan, quiþan, rodjan; so it may be that the earliest sense was not to say = Lat. dicere, but a limited one, to tell, proclaim; A. S. secgan; Engl. say; Dan. sige; Swed. segja.]A. To say, in the oldest poems chiefly,I. to tell, report, Lat. narrare, dicere; segðu, imperat. tell thou me! say! Vþm. 11, 13, 15. 17, 20, 22, 24, 26, 28, 30, 34, 36, 38, 40, 42, Alm. 10, 12, 14, 16. etc., Skm. 3; segðu mér ór helju ek man ór heimi, Vtkv. 6; atgeirinn sagði ( foretold) manns bana, eins eðr fleiri, Nj. 119; mér segir svá hugr um, my mind tells me, I have a foreboding; eigi segir mér vel hugr um þessa ferð, Ld. 366; sagði honum mjök úvænt hugr um hennar hag, Fms. x. 215; sagðit honum hugr vel þá, Hým. 14; seg oss draum þinn, Nj. 95; hann segir honum greiniliga slíkt er hann spurði, Fms. ii. 99; þessi saga er nú ætlu vér at segja, viii. 1 (see saga); hann spurði hvers synir þeir væri,—þeir sögðu, Nj. 125; fór sveinninn ok sagði til Haralds, Fms. vii. 167; hvat hark var þat?—Honum var sagt, 168; svá hafa spakir menn sagt, Ib. 6; svá sagði Þorkell oss, 5; svá sagði Teitr oss, id.; svá sagði oss Úlfhéðinn Gunnarsson, 9; þenna atburð sagði Teitr oss, at því es Kristni kom á Ísland, 13; en Hallr sagði oss svá, 15; svá sagði hann oss, id.; en honum sagði Þórarinn bróðir hans, 16; es sannliga es sagt, at fyrst færi til Íslands, 4; hvatki er missagt es í fræðum þessum (pref.); þar sagði hann eigi koma dag á vetr, Landn. (pref.); svá segja vitrir menn, … en svá er sagt, 25; svá sagði Sæmundr prestr enn fróði, 27; er svá sagt, at honum hafi flestir hlutir höfðingligast gefnir verit, Nj. 254: of inscriptions, writing, segja þær (the Runes) formála þenna allan, Eg. 390; segja bækr, at …, 625. 88; skal sú skrá hafa sitt mál, er lengra segir, Grág. i. 7: segja leið, to tell the way, to guide, esp. on the sea, to pilot, Fms. xi. 123, Eg. 359 (leið-sögn, leiðsögu-maðr):—to tell, bid, far þú ok seg Agli, at þeir búisk þaðan fimmtán, Nj. 94; hann sendi húskarl at segja Steinari, at hann færði bústað sinn, to tell S. to change his abode, Eg. 749; segðu honum að koma, tell him to come!2. with prepp.; segja eptir e-m, to tell tales of one, inform against, Al. 125; hann sagði eptir mér, segðu ekki eptir mér!—s. frá e-u (frá-sögn), to tell, relate, Nj. 96; þar er hón nú, Unnr, er ek sagða þér frá, U., of whom I told thee, 3; eigi má ofsögum segja frá vitsmunum þínum, Ld. 132: s. fyrir, to dictate, Fms. vii. 226, Fb. iii. 533, Nj. 256: to foretel, Rb. 332; s. fyrir úorðna hluti, Fms. i. 76, viii. 5: segja fyrir skipi, to bid Godspeed to a ship (on her first voyage), ix. 480: to prescribe, Ld. 54; þeir sigldu um nóttina, en hann sagði fyrir ( piloted) með viti ok gæfu, Bs. i. 562: s. manni fyrir jörðu, to give notice as to the redemption of an estate, Gþl. 295–297, 301 sqq.:—segja til, to give up; s. til nafns sins, to give one’s name (on being asked), Hbl.; hvat er nafn höfðingja yðvars? Rútr segir til sin. R. told his name (said, my name is R.) Nj. 8; sagði Örnólfr til svá-felldra itaka, Dipl. i. 1; skal ek hér fá þér sæmd ok virðing, þá er þú kannt mér sjálfr til s., Eg. 312.3. impers. it is told: hér hefsk Landnáma-bok, ok segir í hinum fyrsta kapitula, hversn, Landn. 24: hér segir frá Birni bunu, 39; segir nokkut af hans orrostum, Fms. viii. 3; sem segir í sögu hans, i. 4 (see saga); sem áðr sagði, … sem sagði fyrr, as was told before, x. 382, 410.II. to say, pronounce, declare; eg seg þat Guði, I declare to God (in an oath, cp. Engl. ‘so help me, God’), Grág. i. 64, 134; ok segi ek þat Æsi, Glúm. 388.2. so in the law phrases, segja sik í þing, lög, and the like, to declare oneself in a community, to enter a community under the law; as also, segja sik ór þingi, lögum, to declare oneself out of, to withdraw from, a community, Grág. and the Sagas passim; segja skilit við konu, to declare oneself separated from, to divorce one’s wife, Nj. 50; segja þing laust, to declare a meeting at an end, Grág, i. 116:—segja lög, to say the law, used of the speaker’s (lögsögu-maðr) decisions; syni Erlings segi ek engi lög, i. e. I give no sentence for him, Fms. ix. 331: iron., sögðu sverð þeirra ein lög öllum Svíum, ii. 315; s. prófan (á) málum, K. Á. 216; s. dóm, to give sentence.3. with prepp.; s. e-n af e-n, to ‘declare a person off a thing,’ i. e. take it from him; hann sagði Vastes af drottningar-dómi ok öllu því ríki, Sks. 462; þá er hann þegar sagðr af lærðra manna tign, 694; skipta svá miklum ríkdómi, ok segja hann af einhverjum ok til annars, i. e. to take it from one and give it to another, Fms. ix. 330; þann dag segja lög mann at aptni af griði, Grág. i. 146; s. e-n afhendan, to declare a person off one’s hands, give him up, Fs. 34:—s. e-t á, to announce:þú skalt segja á reiði mína, Nj. 216; s. á úsátt sína, 256; bæta at þeim hluta sem lög segði á hann, as the law declared, imposed, Fms. x. 152:—s. aptr, to break up, dissolve; s. friði aptr, N. G. L. i. 103:—segja sundr = segja aptr, s. sundr griðum, frændsemi, Fms. ix. 276, x. 133, Fas. ii. 136:—s. fram, to say, pronounce, esp. of pleading, to read; s. fram sök and the like, Grág., Nj. passim:—s. fyrir, see l. 2:—s. upp, to pronounce; er hann hafði þenna kost upp sagðan, Fms. xi. 284: segja upp görð, dóm, sætt, to pronounce sentence, as a judge or umpire, Grág., Nj. Band. 12, passim; s. upp lög, to proclaim the law from the law-hill (the act was called upp-saga), Ib. 17, Bs. i. 25; at hann segði upp lögin, Nj. 164: s. e-n upp, to give one up, Sturl. iii. 181 C: segja e-u upp, to declare at an end; segja upp friði, griðum, Fms. x. 133; segja upp þjónustu við e-n, to leave one’s service, Hkr. iii. 68. to speak, talk; skaut konungr á erendi, talaði hátt ok hvellt ok segir svá—þat er …, Fms. i. 215; ‘þenna kost viljum vér,’ segir Skapti, Nj. 150; ‘frauva,’ segir hann, ‘þat er satt er þú mælir,’ Fms. x. 421. 2. in a dialogue: segir hann, segir hón, says he, says she, etc.; ‘Kenni ek víst,’ segir Otkell,—‘Hverr á,’ segir Skamkell; ‘Melkólfr þræll,’ segir Otkell,—‘Kenna skulu þá fleiri,’ segir Skamkell, ‘en vit tveir,’ 75; Gunnarr mælti—‘Veiztú hvat þér mun verða at bana?’—‘Veit ek,’ segir Njáll,—‘Hvat?’ segir Gunnarr;—‘Þat sem allir munn sízt ætla,’ segir Njáll, 85; and so in countless instances.IV. to signify, mean; þetta segir svá, Fms. viii. 239; ‘fiat voluntas tua,’ þat segir svá, ‘verði þinn vili,’ Hom. 157.B. Reflex. to declare of oneself; hann sagðisk þá vaka, he said that he was awake, Nj. 153; sagðisk Haraldr vilja leggja við hann vináttu, Fms. i. 53; þeir sem sögðusk segja fyrir úvorðna hluti, 76; at þú sér annarr en þú segisk, Fas. ii. 544, freq. esp. in mod. usage, for the old writers in this case prefer kveðsk, káðusk (from kveða).II. as a law phrase, þú segsk í þing með Áskatli goða, Nj. 231; maðr skal segjask í þing með goða þeim er hann vill, Grág. i. 159; nefndu hvárir vátta, Kristnir menn ok heiðnir, ok sögðusk hvárir ór lögum annarra, Nj. 164 (Id. 11, Bs. i. 22); hón sagðisk í ætt sína, she told her origin, i. e. she was exactly like her parents, Njarð. 382: impers. phrase, e-m segisk svá, one’s tale runs so; honum sagðisk svá til, his story runs; or, honum segist vel, he speaks well; honum sagðist vél í dag, he preached well to-day! það segist á e-u, there is a penalty on it, ‘tis not allowed; láta sér segjask. to let oneself be spoken to, be reasonable, Am. 29, and in mod. usage.III. part., sönnu sagðr, convicted of, Sdm. 25; Jupiter vill vita hvárt hann er sönnu sagðr, if the charge is true, Bret. 12: gerund., in the saying, segjanda er allt vin sínum, all can be said to a friend, one can open one’s, heart to him. Eg. 330.IV. pass. it is said; svá segisk, at …, Fms. i. 98; þessi kvikendi segjask augnafull umhverfis, Hom. 48; hann segisk ( is said to be, Lat. dicitur) skapaðr ór jörðn, Eluc. 21; segist í hverri viku sálu-messa, Dipl. i. 8; Zabulon, þat má hér segjast bygging, Stj.; ef nokkut riptist eðr af segðist, Dipl. iii. 11; segist þetta með öngu móti aptr, cannot be refuted, Fms. ix. 476, Hom. 154; af sögðum bæjum, aforesaid, Vm. 84; fyrr-sagðr, aforesaid; but this passive is unclassical, being taken from the Latin, and rare even in mod. usage.V. segendr, part. pl. (seggendr, with a double g. Haustl.), sayers, reporters; sjáendr eða segendr, Grág. ii. 88. segjands-saga, u, f. a hearsay tale; skoluð ér hér vera ok sjá þau tíðendi er hér görask, er yðr þá eigi segjanz-saga til, þvíat ér skolut frá segja ok yrkja um síðan, Ó. H. 206; hence the mod. það er segin saga, a told tale, a thing of course [cp. Fr. ca va sans dire]. -
19 KOMA
* * *I)(kem; kom or kvam, kómum or kvamúm; kominn), v.1) to come (litlu síðarr kómu Finnar aptr heim);2) to come, arrive (bréf kómu frá Skúla jarli);kom svá, at (it came to pass, that) Bárði var heitit meyjunni;3) with dat. of the object, to make to come, to take, bring, carry, etc.;hann skyldi koma Þór í Geirröðargarða, he should make Th. come to G.;hann kom Þórhaddi heilum yfir ána, he brought Th. safe across the river;koma e-m í hel, to put one to death;koma e-m til falls, to make one fall;koma e-m í sætt við e-n, to reconcile one with another;koma sér vel hjá e-m, to bring oneself into favour with, be agreeable to (þeir kómu sér vel við alla);koma e-u til leiðar (til vegar), to effect, bring about;koma orðum við e-n, to speak with a person (hann gørði sik svá reiðan, at ekki mátti orðum við hann koma);4) with preps.:koma e-u af sér, to get rid of (allt mun ek til vinna at koma af mér yðvarri reiði);koma e-u af, to abolish (Þvi hafði eigi orðit af komitmeði öllu);koma at e-m, to come upon one (kómu þessir at honum fyrir Sjólandi með tveim skipum);koma at hendi, to happen (mikill vandi er kominn at hendi);impers., Gunnarr játaði því, en þá er at kom, vildi hann eigi, G. agreed to it, but when it came to the point he would not;koma at e-u, to come at, regain, recover (koma at hamri);koma sér at e-u, to bring oneself to (Þ. kom sér ekki at því);koma á e-t, to come on, hit (höggit kom á lærit);koma e-u á, to bring about, effect (máttu þeir øngum flutningum á koma);koma kristni (dat.) á England, to christianize E.;koma fram, to come forth, appear, emerge (sigldi E. suðr með landi ok kom fram í Danmörk); to be produced, brought forward (nú mun pat fram koma sem ek sagða);koma e-u fram, to bring about, effect (koma fram hefndum);koma fyrir e-t, to be an equivalent for (fyrir víg Hjartar skyldi koma víg Kols);allt mun koma fyrir eitt, it will all come to the same;koma fyrir ekki, to come to naught, be of no avail;e-m þykkir fyrir ván komit, at, one thinks it past all hope, that;koma e-u fyrir, to destroy (hann kom hverjum hesti fyrir);koma í e-t, to come into, enter;mál koma í dóm, suits are brought up for judgement;koma niðr, to come down;hann reyndi eptir, hvar G. væri niðr kominn, what had become of G.;kom þar niðr tal hennar, at hon sagði honum, hversu, the end of her talk was, that she told him how koma;koma hart niðr, to pay dearly for it (ek hafða illa til gört, enda kom ek hart niðr);koma saman, to come together, gather (er saman kom liðit); to agree;þat kom saman (or ásamt) með þeim, they agreed on it;impers., kom þeim vel saman (ásamt), they agreed well;koma e-u saman, to bring about, effect;koma saman sættum með e-m, to reconcile them;koma til e-s, to come to a person or place (jarlinn kom með allan her sinn til Dyflinnar);koma till ríkis, to come to, or succeed to, the throne;koma til e-s, to cause: þat kemr til þess, at, the reason is, that; to help, avail: koma til lítils, to come to little, be of small avail (= koma fyrir lítit); to concern: þetta mál kemr ekki til þín, this quarrel is no business of thine; þat er til mín kemr, so far as I am concerned; to mean, signify (Þ. kvezk skilja, hvar orð hans kómu til); to be of value: sverð þat, er til kom mörk gulls, that was worth a ‘mark’ of gold; mikit þykkir til e-s koma, one is much thought of, is thought to be of great importance;koma til, to be born;koma e-m undan, to help one to escape;koma undir e-n, to come unto one;ef undir oss skal koma kjörit, if we are to choose;koma e-m undir, to get one down, overcome one;koma upp, to come up;tungl kemr upp, the moon rises;eldr kom upp, fire broke out;kom þá upp af tali þeirra, at, the end of their talk was, that; to come out, become known (kom þat þá upp, at hann hafði beðit hennar);koma e-u upp, to open (kerling tekr hörpuna ok vildi upp koma);hann mátti lengi eigi orði upp koma, it was long before he could utter a word;koma við e-t, to touch (komit var við hurðina);þeir kómu við sker, they struck on a reef;hann kemr við margar sögur, he appears in many sagas; to be added to (koma þær nætr við hinar fyrri);koma við, to fit, be convenient, suit;koma e-u við, to employ, make use of (ek mátta eigi boganum við koma); hann kom því við (he brought about), at engi skyldi fara með vápn; urðu þeir at flýja sem því kómu við, all fled that could;koma sér við, to bring about, effect, be able to do (ek mun veita þér slíkt lið sem ek má mér við koma); to behave (hversu hann kom sér við í þessum málum);koma yfir, to pass over (hvert kveld, er yfir kom);5) refl., komast;* * *pres. sing. kem, kemr, kemr; an older form komr is used constantly in very old and good vellum MSS., as the Kb. of Sæm.; and even spelt keomr or ceomr (in Eluc., Greg., etc.); reflex. komsk, 2nd pers. kømztu ( pervenis), Sdm. 10: pret. kom, kom-k, I came, Skm. 18: 2nd pers. komt, 17, mod. komst: the pret. plur. varies, kvámu being the oldest form; kvómu, often in the MSS.; kómu, as it is still pronounced in the west of Icel.; the usual and latest form is komu, with a short vowel; the spelling of the MSS. cannot always be ascertained, as the word is usually written kumu or qumu: pret. subj. kvæmi and kꝍmi (kæmi): imperat. kom, kom-ðú, proncd, kondu, come thou! pret. infin. kómu ( venisse), Fms. i. 224 (in a verse), Geisli 62:—with suff. neg., pres. kmr-at or kømr-að, Akv. 11, Grág. ii. 141, Gkv. 3. 8; pret. kom-a, kom-að, came not, Ls. 56, Þorf. Karl. (in a verse), Þd. 18; 2nd pers. komtaðu ( non venisti), Am. 99; subj. kømi-a ( non veniret), Gs. 10: reflex., pres. kømsk-at, Grág. ii. 180; pret. komsk-at ( could not come), Am. 3:—a middle form, pres. 1st pers. komum-k (komumsk), Ó. H. 140, 214, Skm. 10, 11; subj. pres. komimk, Ó. H. 85; pret. kømomc, Hbl. 33 (Bugge); part. pass. kominn, see Gramm. p. xix. The preterite forms kvam and kvaminn, used in the Edition of the Sturl. and in a few other mod. Editions without warrant in the MSS., are due to the fact that the Edition of Sturl. was published from a transcript now in the Advocates’ Library in Edinburgh, made by the learned priest Eyjolf á Völlum (died A. D. 1745), who used this spelling: in prehistoric times, before the age of writing, it may be assumed for certain that this verb had a v throughout, as in Gothic: [Ulf. qiman, i. e. qwiman, = ἔρχεσθαι; A. S. cuman; Engl. come; O. H. G. queman; Germ. kommen; Dutch komen; Dan. komme; Swed. komma; Lat. venio, qs. gvenio; the Ormul. spells cumenn, indicating a long root vowel; cp. North. E. coom.]A. To come; sá þeirra sem fyrr kæmi, Fms. ix. 373; konungr kom norðr til Túnsbergs, 375; kómu Finnar heim, i. 9; þeir mágar kómu ór hjúkólfi, Sturl. ii. 124; kömr hann á konungs fund, Fms. ix. 221; þá vóru þeir norðan komnir, 308; hér er nú komin ær ein kollótt, Sturl. i. 159, passim.2. to become, arrive; bréf kómu frá Skúla jarli, Fms. ix. 375; ef svá síðarliga kömr skip til hlunns, Sks. 28; en er vár kom, Eg. 167; koma at máli við e-n, to have an interview, talk with one, 467; konungi kom njósn, Fms. vii. 57; þá komu honum þau tíðendi, i. 37; þetta kom allt fyrir Ingimar, vii. 114; kom honum þat (it came to him, he got it) fyrir útan fé, en engum kom fyrr, x. 394; hvat sem á bak kemr, whatsoever may befall, Nj. 193; koma e-m at haldi, or í hald, to avail oneself, 192, Fms. x. 413; koma at gagni, to ‘come in useful,’ be of use, Nj. 264; koma at úvörum, to come at unawares, Ld. 132; koma e-m fyrir úvart, id., Fms. xi. 290; koma á úvart, Nj. 236; koma í þörf = koma í gagn, Fms. vii. 14; hvar kom kapp þitt þá? Bs. i. 18; mál koma í dóm, to be brought up for judgment, Fms. vii. 115; líðr vetrinn, kemr þar ( that time comes) er menn fara til Gulaþings, Eg. 340; var þá svá komit, at allir menn vóru sofa farnir, 376; kom svá ( it came to pass) at Bárði var heitið meyjunni, 26; svá kemr, kemr þar, at, it comes to pass. Fb. i. 174, ii. 48, 68; láta koma, to let come, put; síðan létu þeir koma eld í spánuna, Fms. xi. 34.3. in greeting; kom heill, welcome! kom heill ok sæll, frændi! Nj. 175: mod. komdu (kondu) sæll! komið þér sælir!II. with prepp.; koma á, to hit; ef á kömr, Grág. ii. 7:—koma at, to come to, arrive, happen; láttu at því koma, let it be so, Dropl. 24; kom þat mjök optliga at honum, of sickness, Fms. vii. 150; kom at þeim svefnhöfgi, sleep came upon them, Nj. 104; koma at hendi, to happen; mikill vandi er kominn at hendi, 177, Hom. 80; koma at e-u, to come at, regain, recover; koma at hamri, Þkv. 32:—koma fram, to come forth, appear, stund var í milli er þeir sá framstafninn ok inn eptri kom fram, Fms. ii. 304; engin kom önnur vistin fram, Eg. 549; nú eru öll sóknar-gögn fram komin, Nj. 143: to emerge, hann kom fram í Danmörk, Hkr. i. 210, 277, Ísl. ii. 232, Eg. 23, Landn. 134, Orkn. 152: to arrive, sendimenn fóru ok fram kómu, Fms. xi. 27; reifa mál þau fyrst er fyrst eru fram komin, each in its turn, Grág. i. 64: to be fulfilled, happen, því er á þínum dögum mun fram koma, Ld. 132; nú mun þat fram komit sem ek sagða, Eg. 283; kom nú fram spásagan Gests, Ld. 286; öll þessi merki kómu fram ok fylldusk, Stj. 444; aldrei skal maðr arf taka eptir þann mann er hann vegr, eðr ræðr bana fram kominn, whom he has slain, or whose death he has devised with effect, Grág. ii. 113; staðar-prýði flest fram komin, Bs. i. 146; vera langt fram kominn, mod. áfram kominn, to be ‘in extremis,’ at the point of death, 644; er sú frásögn eigi langt fram komin, this story comes from not far off, i. e. it is derived from first, not second hand, Fms. viii. 5:—koma fyrir, to come as payment, tvau hundrað skyldu koma fyrir víg Snorra (of weregild), Sturl. ii. 158; henni kvaðsk aldri hefnt þykkja Kjartans, nema Bolli kæmi fyrir, Ld. 240; allt mun koma fyrir eitt, it will come to the same, Lv. 11, Nj. 91, Fms. i. 208; koma fyrir ekki, to come to naught, be of no avail, Ísl. ii. 215, Fms. vi. 5:—koma í, to enter, come in, a fisherman’s term; koma í drátt, to hook a fish; at í komi með ykkr Þorbrandssonum, that ye and the Th. come to loggerheads, Eb. 80:—koma með, to come with a thing, to bring; kondu með það, fetch it!—koma til, to come to; vera kann at eigi spillisk þótt ek koma til, Eg. 506; nú er rétt lögruðning til ykkar komin, Nj. 236; koma til ríkis, to come to a kingdom, Eg. 268; þeir létu til hans koma um alla héraðs-stjórn, Fs. 44: to befall, kom svá til efnis, it so happened, Mar.; þeim hlutum sem hafinu kunni opt til at koma, Stj. 105, Sks. 323: to mean, signify, en hvar kom þat til er hann sagði, Ó. H. 87; ef þat kom til annars, en þess er hann mælti, id.: to cause, hygg ek at meir komi þar til lítilmennska, Eb. 172; konungr spurði hvat til bæri úgleði hans, hann kvað koma til mislyndi sína, Fms. vi. 355, Fb. ii. 80, Band. 29 new Ed.: to concern, þetta mál er eigi kom síðr til yðvar en vár, Fms. vii. 130; þetta mál kemr ekki til þín, Nj. 227; þat er kemr til Knúts, Fms. v. 24; þat er til mín kemr, so far as I am concerned, iv. 194; hann kvað þetta mál ekki til sín koma, vi. 100; þeir eru orðmargir ok láta hvervetna til sín koma, meddle in all things, 655 xi. 2: to belong to, skulu þeir gjalda hinum slíka jörð sem til þeirra kemr, proportionally, Jb. 195; kemr þat til vár er lögin kunnum, Nj. 149; sú sök er tylptar-kviðr kömr til, Grág. i. 20; tylptar-kviðar á jafnan á þingi at kveðja, þar sem hann kömr til saka, ii. 37; þá er komit til þessa gjalds ( it is due), er menn koma í akkeris-sát, 408: to help, avail, koma til lítils, to come to little, be of small avail, Nj. 149, Fms. vi. 211; at göra litla fésekt, veit ek eigi hvat til annars kemr, I am not aware what else will do, I believe that will meet the case best, Band. 36 new Ed.; koma til, to ‘come to,’ of a person in a swoon, etc.; veit ek eigi til hvers koma mun sú tiltekja Fb. i. 177, Fms. xi. 103; hvar til þessi svör skulu koma, i. 3; það kemr til, it will all come right; kom þar til með kóngum tveim, two kings came to a quarrel, Skíða R. 48: to be of value, importance, authority, þótti allt meira til hans koma, Fas. i. 16; hvart sem til hans kæmi meira eðr minna, Fms. xi. 76; sverð þat er til kom hálf mörk gulls, Ld. 32; svá fémikill at til kómu tuttugu merkr gulls, Fms. xi. 85; mér þykir lítið til hans koma, I think little of him:—koma saman, to come together, live together, marry, K. Á. 134: to agree, þat kom saman með þeim, they agreed on it, Dropl. 9, Gísl. 41; kom þat ásamt með þeim, id., Fb. i. 168; koma vel ásamt, to agree well, Nj. 25:—koma undir e-n, to come unto one, ef undir oss bræðr skal koma kjörit, if we are to choose, Nj. 192; öll lögmæt skil þau er undir mik koma á þessu þingi, 239: to depend on, það er mikit undir komið, at …, be of importance:—koma upp, to come up, break out; kom þá upp grátr fyrir henni, she burst into tears, Fms. ix. 477; er lúðrar kvæði við, ok herblástr kæmi upp, v. 74; er seiðlætin kómu upp, Ld. 152; eldr kom upp, fire came up, Ölk. 35, (hence elds-uppkoma, an upcome of fire, an eruption); ef nokkut kemr síðan sannara upp, Fms. vii. 121: þá kom þat upp at hann hafði beðit hennar, Eg. 587; kom þat upp af tali þeirra, at …, Fms. vii. 282; þat kom upp ( it ended so) at hverr skyldi vera vin annars, i. 58: to turn up, ek ætla mér góðan kost hvárn sem upp kemr, Eg. 715; mun nú hamingjan skipta hverr upp kemr, 418; at sakar görðisk eða upp kæmi, Grág. i. 27; skaut til Guðs sínu máli, ok bað hann láta þat upp koma er hann sæi at bazt gegni, Ó. H. 195, Stj. 385:—koma við, to touch, hit; sé eigi komið við, if it is not touched, Grág. ii. 65; komit var við hurðina, Fas. i. 30; at þeir skyldi koma við torfuna, Ld. 60; hefi ek aldrei svá reitt vápn at manni, at eigi hafi við komit, Nj. 185; hann kemr við margar sögur, he comes up, appears in many Sagas, Ld. 334; koma þeir allir við þessa sögu síðan, Nj. 30; sem ek kom við (as I mentioned, touched upon) í morgin, Fms. ii. 142; er mestr er, ok úskapligast komi við, Ld. 118: to fit, þat kemr lítt við, ‘tis not meet, it won’t do, Lv. 20; mun ek gefa þér tveggja dægra byr þann er bezt kemr við, Fas. iii. 619: koma við, to land, call; þeir vóru komnir við Ísland, Eg. 128; þeir kómu við Hernar, Nj. 4; þeir kómu suðr við Katanes, 127; þeir kómu við sker ( struck on a skerry) ok brutu stýri sín, Fms. ix. 164; hann hafði komit við hval, he had struck against a whale, Sturl. ii. 164; hence in mod. usage, koma við, to call, make a short stay, also on land: to be added to, tekr heldr at grána gamanit ok koma kveðlingar við, i. 21; koma þær nætr við inar fyrri, Rb. 58; þá koma enn ellefu nætr við, 22:—koma yfir, to overcome, pass over; íss er yfir kömr, Hm. 81; hvert kveld er yfir kom, Finnb. 230; hryggleikr kom yfir, 623. 57; at sá dagr myndi ekki yfir koma, Sks. 111.B. With the dat. of the object, to make to come, put, bring, carry; páfa þess, er Kristni (dat.) kom á England, who Christianised England, Íb. 14; koma mönnum til réttrar trúar, Fms. i. 146; koma orðum við e-n, to speak to a person; görðisk hann styggr svá at fáir menn máttu orðum við hann koma, i. e. that no one could come to words with him, Eg. 3; hann görði sik svá reiðan, at ekki mátti orðum við hann koma, Fms. i. 83, xi. 293; koma vélræðum við e-n, to plan against one, Eg. 49; koma flugu í munn e-m, Nj. 64, 68; þú skalt ekki láta í skorta at koma þeim í (málit) með þér, 271; hann skyldi koma Þór í Geirröðar-garða, make Thor come to G., Edda 60; hann kom Þorhaddi heilum yfir ána, he brought Th. safe across the river, Þorst. Síðu H. 181; koma kaupi, to bring about a bargain, Gþl. 415; koma e-m í hel, to put one to death, Anal. 233; koma e-m til falls, to make one fall, Edda 34; koma e-m í sætt, Fs. 9; mun ek koma þér í sætt við konung, Eg. 227; hann kom sér í mikla kærleika við jarlinn, Nj. 268; koma sér í þjónustu, Fs. 84; koma sér vel, to put oneself in favour, be engaging; ek hefi komit mér vel hjá meyjum, Kormak; þeir komu sér vel við alla, Fas. iii. 529, Fs. 96, Nj. 66; koma sér ílla, to make oneself hated; það kemr sér ílla, it is ill seen, unpleasant; as also, það kemr sér vel, a thing is agreeable, acceptable; koma e-u til leiðar, to effect, make, Nj. 250, Eb. 118; koma e-u til vegar, id., Ld. 320; koma tölu á, to put, count on, count, number, Anal. 217; koma friði, sættum á, to bring peace, agreement about: hann kom þeim á flótta, he put them to flight, Fms. vii. 235; tóku þar allt er þeir kómu höndum á, all they could catch, ix. 473; koma e-m ór eldi, Fb. i. 300; tók hann merkit ok kom því (put it, hid it) í millum klæða sinna, Nj. 274: Gunnarr kom þangat at þeim örunum, 115; allt þat er bitið var ok blóði kom út á, where it was bitten so as to make blood flow, Fms. vii. 187.II. with prepp.; koma e-u fram, to effect; koma fram ferð, máli, Nj. 102; til lítils þætti þat koma, en enginn kvæmi sínu máli fram þótt til alþingis væri stefnt, 149, Fb. ii. 90; þat skal aldri verða at hann komi þessu fram, Eg. 765; ef ek kem hefndum fram, Ld. 262; koma fram lögum við e-n. Eg. 722:—koma e-u á, to bring about, introduce:—koma e-u af, to abolish; þó fékk hann því ekki af komit, Bs. i. 165; koma e-u af sér, to get rid of, Fs. 96, Eb. 40, 41:—koma e-u fyrir, to arrange; koma e-m fyrir, to get a place for one; hann kom honum fyrir í skóla: to destroy (fyrir-koma), hann kom hverjum hesti fyrir, Glúm. 356:—koma e-u upp, to open; áðr ek kom henni upp, before I could open it, Fms. iii. 74; kerling tekr hörpuna ok vildi upp koma ( open), nú fær hón upp komit hörpunni, Fas. i. 233; hann mátti lengi eigi orði upp koma fyrir harmi, it was long before he could speak, utter a word, Fms. vi. 234; sá svarar er mátti máli upp koma, vii. 288:—koma e-m undir, to overthrow one, get one down; varð at kenna afls-munar áðr hann kæmi honum undir, Eb. 172:—koma e-m undan, to make one escape. Fms. vii. 265, 623. 18:—ek ætla at koma mér útan, I think to go abroad, Nj. 261:—koma e-u við, to bring about, effect, to be able to do; ek mun veita þér slíkt sem ek má mér við koma, as I can, Nj.; þú munt öðru koma við en gabba oss, Anal. 77; hann kom því við ( brought about) at engi skyldi fara með vápn, Fms. vii. 240; ef váttum kvæmi við, in a case where witnesses were at hand, Íb. 12; liðit flýði allt þat er því kom við, all that could fled, Eg. 529; Guðmundr hafði almanna-lof hversu hann kom sér við ( how he behaved) þessum málum, Nj. 251; komi þeir til er því koma við, who can, Gþl. 371; menn skyldi tala hljótt ef því kæmi við, Sturl. iii. 147; ef því kemr við, if it is possible, Gþl. 429; urðu þeir at flýja sem því kómu við, Fb. ii. 187; ekki mun oss þetta duga, at hann komi boganum við, Nj. 96.C. Reflex. komask, to come to the end, get through, reach, Lat. pervenire; the difference between the active and reflex. is seen from such phrases as, hann kemr ef hann kemst, he will come if he can; or, eg komst ekki á stað, I could not get off; eg komst ekki fyrir íllviðri, I could not come for bad weather; or, to come into a certain state, with the notion of chance, hap, komask í lífs háska, to come into danger of life; komask í skipreika, to be shipwrecked, and the like; Þorfinnr kom öngu hljóði í lúðrinn, ok komsk eigi upp blástrinn, Fms. ix. 30; komask á fætr, to get on one’s legs, Eg. 748; hann komsk við svá búit í ríki sitt, Hkr. i. 76; meina honum vötn eða veðr svá at hann má ekki komask til þess staðar, Grág. i. 496; hann komsk með sundi til lands, Eg. 261; kómusk sauðirnir upp á fjallit fyrir þeim, Nj. 27; ef Gunnarr færi eigi utan ok mætti hann komask, 111; ef maðr byrgir mann inni í húsi, svá at hann má eigi út komask, so that he cannot get out, Grág. ii. 110; en allt fólk flýði með allt lausa-fé er með fékk komisk, with all the property they could carry with them, Fms. i. 153; ek komumk vel annar-staðar út, þótt hér gangi eigi, Nj. 202; komask á milli manna, to get oneself among people, intrude oneself, 168; komsk hann í mestu kærleika við konung, Eg. 12; komask at orði, to come by a word, to express oneself; einsog hann að orði komsk, passim.II. with prepp.; komast á, to get into use; það komst á:—komask af, to get off, escape, save one’s life; hann bað menn duga svá at af kæmisk skipit, Fms. x. 98; tveir druknuðu, en hinir kómusk af:—komask at e-u, to get at a thing, procure; mörgum manns-öldrum síðarr komsk at bók þeirri Theodosius, Niðrst. 10; Hrani gat komisk at trúnaði margra ríkra manna, Fms. iv. 62; þú hefir at þessum peningum vel komisk, ‘tis money well gotten, i. 256; eigi skaltú ílla at komask, thou shall not get it unfairly, vii. 124:—komast eptir, to enquire into, get information of:—komask fyrir, to prevent, come in another’s way:—koma hjá e-u, to evade, pass by, escape doing:—komast til e-s, to come towards, and metaph. to have time for a thing, ek komst ekki til þess, I have no time; eg komst ekki til að fara:—komask undan, to escape; allt þat lið er undan komsk, Eg. 261; ekki manns barn komsk undan, Fms. xi. 387; komask undan á flótta, Eg. 11:—komask við, to be able; komusk þeir ekki í fyrstu við atlöguna, Fms. vii. 264; ef hann vill refsa údáða-mönnum, ok má þó við komask, N. G. L. i. 123; brenn allt ok bæl, sem þú mátt við komask, Fær. 64; ef ek viðr of kœmimk, Hbl. 33; þá er ek komumk við, Eg. 319; komask við veðri, to get abroad, Rd. 252; hann lét þat ekki við veðri komask, Fms. vii. 165: to be touched (við-kvæmni), hann komsk við mjök ok felldi tár, iii. 57; eða hann komisk við ( repent) ok hverfi aptr at íllsku sinni, Greg. 41; þá komsk mjök við inn válaði, svá at hann matti eigi lengi orði upp koma fyrir harmi, Fms. vi. 234; þá komsk hón við ákaflega mjök, Clem. 32; með við komnu hjarta, with a touched heart, Bs. i. 561, Karl. 166:—komask yfir e-t, to overcome, get hold of; er hann komsk yfir fét, Bárð. 175.D. Part. kominn, in special phrases; inn komni maðr, a new comer, stranger, Gullþ. 47; at kominn, arrived; hinn aðkomni maðr, a guest; at kominn, just come to, on the brink of; kominn at andláti, at dauða, to be at the last gasp; var at komit, at …, it was on the point of happening, that …, Str. 8; vóru þeir mjök at komnir ( much exhausted) svá magrir vóru þeir, Fas. iii. 571:—heill kominn, hail! Blas. 42; vel kominn, welcome! vertu vel kominn! ver með oss vel kominn, Þiðr. 319, Fs. 158; hann bað þá vera vel komna, passim; so also, það er vel komið, ‘it is welcome,’ i. e. with great pleasure, granting a favour:—placed, ertu maðr sannorðr ok kominn nær frétt, Nj. 175; Pétri var svá nær komit, P. was so closely pursued, Fms. ix. 48; ok nú eigi allfjarri yðr komit, xi. 123; svá vel er sá uppsát komin, at …, ix. 368: situated, hann (the hospital) er kominn á fjall upp, is situated on a fell, Symb. 18; útsker þat er komit af þjóðleið, Eg. 369: metaph., vel, ílla kominn, well placed, in good, bad estate; ek þykjumk hér vel kominn; hann var vel til náms kominn, he was in a good place for learning, Bs. i. 153; þat fé er ílla komit er fólgit er í jörðu, Grett. 39 new Ed.; mér þykkir son minn hvergi betr kominn, methinks my son is nowhere better off, in better hands, Fms. vi. 5; lítt ertú nú kominn, Njarð. 376; þykkjumk ek hér vel kominn með þér, Nj. 258:—kominn af, or frá e-m, come of, descended from, Landn., Eb., passim:—kominn á sik vel, in a good state, accomplished, Orkn. 202; hverjum manni betr á sik kominn, Ld. 110; kominn á sik manna bezt, Ísl. ii. 203: vera á legg kominn, to be grown up, Fms. xi. 186; vera svá aldrs kominn, to be of such an age, Fs. 4, 13, Sturl. iii. 100, Fms. xi. 56; hér er allvel á komit, it suits well enough, Bs. i. 531: hann sagði henni hvar þá var komit, how matters stood, Nj. 271, Fms. ii. 152; hann undi vel við þar sem komit var, as it stood, in statu quo, Nj. 22; Sveinn segir honum sem komit var þessu máli, Fms. ii. 159; at svá komnu, as matters stand, Bs. i. 317; málum várum er komit í únýtt efni, Nj. 164, 190:—vera kominn til e-s, to be entitled to, have due to one; ef hann fengi þat er hann var eigi til kominn, Fms. x. 7; þeir er til einskis eru komnir, ix. 248; fá þeir margir af yðr sæmd mikla er til minna eru komnir, en hann, Eg. 111; þeim til sæmdar er til þess er kominn, Sks. 311, rétt komnir til konungdóms, rétt kominn til Noregs, right heir to the kingdom, to Norway, Fms. ix. 332; lézk Sigvaldi nú kominn til ráða við Astríði, xi. 104: fit for, entitled to, hann þótti vel til kominn at vera konungr yfir Danmörk, i. 65: shapen, þetta mál er svá til komit, vii. 130; sagðisk hann eigi verr til manns kominn en Sturla bróðir hans, Sturl.; eigi þóttusk þeir til minna vera komnir fyrir ættar sakir, entitled to less, Eb. 17.II. part. pres. komandi, a new comer, stranger, Fbr. 168, Stj. 525: one to come, future generations, verandum ok viðr-komendum, N. G. L. i. 121; allir menn verandi ok eptir-komandi, D. I. i. 3; komendr, pl. guests, comers. -
20 set
set 1. present participle - setting; verb1) (to put or place: She set the tray down on the table.) sette, legge, plassere2) (to put plates, knives, forks etc on (a table) for a meal: Please would you set the table for me?) dekke på bordet3) (to settle or arrange (a date, limit, price etc): It's difficult to set a price on a book when you don't know its value.) (fast)sette, angi4) (to give a person (a task etc) to do: The witch set the prince three tasks; The teacher set a test for her pupils; He should set the others a good example.) gi, sette opp; vise5) (to cause to start doing something: His behaviour set people talking.) få til å6) ((of the sun etc) to disappear below the horizon: It gets cooler when the sun sets.) gå ned7) (to become firm or solid: Has the concrete set?) stivne, binde, størkne8) (to adjust (eg a clock or its alarm) so that it is ready to perform its function: He set the alarm for 7.00 a.m.) stille9) (to arrange (hair) in waves or curls.) legge (hår)10) (to fix in the surface of something, eg jewels in a ring.) innfatte11) (to put (broken bones) into the correct position for healing: They set his broken arm.) sette sammen/i ledd2. adjective1) (fixed or arranged previously: There is a set procedure for doing this.) fast, foreskrevet, obligatorisk2) ((often with on) ready, intending or determined (to do something): He is set on going.) klar, parat, fast besluttet3) (deliberate: He had the set intention of hurting her.) uttalt, bestemt4) (stiff; fixed: He had a set smile on his face.) stiv, sammenbitt5) (not changing or developing: set ideas.) meget bestemt, fastlåst6) ((with with) having something set in it: a gold ring set with diamonds.) besatt/pyntet med3. noun1) (a group of things used or belonging together: a set of carving tools; a complete set of (the novels of) Jane Austen.) sett, samling2) (an apparatus for receiving radio or television signals: a television/radio set.) -apparat3) (a group of people: the musical set.) krets, gjeng, klikk, -sett4) (the process of setting hair: a shampoo and set.) legg(ing)5) (scenery for a play or film: There was a very impressive set in the final act.) dekorasjon, kulisser6) (a group of six or more games in tennis: She won the first set and lost the next two.) sett•- setting- setback
- set phrase
- set-square
- setting-lotion
- set-to
- set-up
- all set
- set about
- set someone against someone
- set against someone
- set someone against
- set against
- set aside
- set back
- set down
- set in
- set off
- set something or someone on someone
- set on someone
- set something or someone on
- set on
- set out
- set to
- set up
- set up camp
- set up house
- set up shop
- set uponbande--------bestemt--------legge--------støIsubst. \/set\/1) sett, samling• where's my toilet set?• he has only one set of knife, fork and spoon2) ( om bokverk) samtlige bind, verk• the set was incomplete, as one volume was missing• the encyclopedia costs £850 the set3) ( om mennesker) (omgangs)krets, gruppe, klikk4) apparat, anlegg5) ( om tidevann eller strøm) (bevegelses)retning• do you know the set of the tide?6) ( overført) innstilling, tendens, vridning7) helling, måte8) plassering, stilling9) form10) ( om tekstil) passform, fall13) ( om jakthund) stand15) gatestein, brostein16) ( teater eller film) kulisse(r), dekorasjon17) ( teater eller film) scene, innspillingsområde19) (grevling)hi• I'd like a shampoo and set, pleasejeg vil gjerne ha vask og legg, takk21) ( matematikk) mengde, gruppe22) ( i visse danser) tur(er)25) vikking (av en sag)empty set ( matematikk eller EDB) tom mengdehave no set against anyone ikke ha noe imot noenthe literary set de litteræremake a dead set at gå løs på forsøke å legge an påa set of furniture et møblementset of wheels ( hverdagslig) bil, kjerreII1) sette (frem), stille, legge ut, sette ut• could you set the chairs?2) dekke3) ( om klokke) stille4) bestemme, fastsette5) fremlegge (for), gi6) få (i gang), sette (i gang)7) ( om himmellegeme eller overført) gå ned, synke8) stivne, sette seg, tykne9) ( overført) befeste seg, sette seg, stivne10) ( om ansiktsuttrykk eller øyne) stivne, bli stram12) (teater e.l.) legge til, foregå• did you set your hair on rollers?14) montere, sette opp17) besette, innfatte19) (medisin, om ben eller ledd) sette på plass, reponere, sette i ledd, gro, vokse sammen22) få til å stivne, gjøre stiv23) beregne, vurdere, estimere• the losses were set at £50 a day24) (om tidevann, strøm, vind) gå, løpe, strømme, komme27) ( om jakthund) få stand, ta standset about gå i gang med, begynne (på)(britisk, hverdagslig) gå løs på, fare løs på spre, sette i gang• did you set the rumour about?set about doing something begynne å gjøre noeset about it bære seg atset about something gripe noe an, gå i gang med noeset against veie (opp) mot, sette (opp) motsette opp mot, gjøre fiendtlig innstilt motset a good example være et godt eksempelset a hen plassere en høne på eggset apart sette til side, reservere, legge avset apart from skille fra, se forskjell påset a price on something prissette noeset aside legge til side, sette av, sparese bort ifra• setting aside his age, you're perfect for each otheravvise, forkaste( jus) omstøte, tilsidesette, oppheveset at angripeset at large frigi, sette på frifotset at work sette i arbeid sette i gangset back sette en stopper for, stoppe forsinke, sinkeskru tilbake, sette tilbake, stille tilbakelegge bakover( hverdagslig) koste• it set me back $50plassere vekk fraset before legge frem for, forelegge sette frem foran, sette frem tilset before oneself gjøre til sin oppgaveset down sette nedsette av, slippe avskrive ned, skrive opp, notere sette (opp), føre (opp)jeg kan gi deg det svart på hvitt anse, betrakte, ta( overført) sette på plassset down as anse som, betrakte somset down in writing skrive nedset down to tilskrive, skylde på, forklare medset eggs plassere egg under en høneset forth legge frem, fremstille, skildresende ut, offentliggjøre, kunngjøre gi seg i vei, legge ut, dra ut, reiseset forth for reise tilset forward ( om visere på klokke) stille frem, skru fremsette frem, flytte frem legge frem, anføre, foregifremme, hjelpe frem ( gammeldags) gi seg i vei, legge ut, dra ut, reiseset free sette fri, slippe ut frigjøreset in begynne (for alvor), falle på, sette inn( om tidevann) sette innset off gi seg i vei, gi seg ut, reisesette i vei, løpe avgårdeavfyre, få til å eksplodere, fremkallesette i gang, starte, utløse, lede inn pådette ledet ham inn på hans favorittemne fremheve, forhøye, prydeden hvite kjolen fremhevet brunfargen hennes oppveie, kompensere, utligneskille (ut), skille frareservere, sette avset off running begynne å løpeset on overfalle, kaste seg overegge, anspore, jagehun egget Jane til å knuse vinduet rykke frem, avanseresette tilset oneself against eller set one's face against bestemt sette seg imotset oneself forward fremheve seg selvset oneself to do something sette i gang med å gjøre noe bestemme seg for å gjøre noeset oneself up against sette seg opp motset one's hand to something skrive under på noesette i gang med noeset one's mind on sette seg i hodet, absolutt ville ha, være fast bestemt påset out gi seg i vei, dra ut, reisebegynne (sin virksomhet)legge frem, fremføre, skildrelegge frem, vise frem, stille utsette ut, plassere (ut), sette frem stake ut ( om tidevann) avtaset out for reise tilset out from dra (ut) fra, utgå fraset out to gå i gang med, sette seg foreset right avhjelpeset sail sette seilset somebody off få noen til åset somebody over others sette noen over andre, sette noen til å overvåke andreset somebody to sette noen til, sette noen påset something going sette i gang noeset something in order få orden i noe, fikse noeset something off against gå opp i opp med, balansere medset something to (music) sette musikk til noe, tonesette noeset the ball rolling ( overført) dra i gang noe, begynne med noe få samtalen i gangset the fox to keep the geese se ➢ fox, 1set to sette i gang for fullthugge innpå maten, kaste seg over matensette i gang med å slåssset together sette sammenset to work skride til verket, sette i gang sette i gang med å arbeideset up sette opp, reise, oppføre• could you set up the ladder?rigge opp, monteregjøre klar, klargjøre heiseopprette, etablere, anleggeinnføreutnevneførst må vi utnevne en komité fremkalle, forårsake, voldedet å være kald kan fremkalle en irritasjon utstøte, sette igjøre frisk, få på beina( typografi) sette(hjelpe til å) etablere seghan hjalp sin sønn å etablere seg som bokhandler bygge, sette opp(spesielt amer., hverdagslig) sette en felle forset up a defence ( overført) gå i forsvarsposisjon, forsvare segset up a record sette rekordset up for oneself starte sitt eget, begynne for seg selvset up house begynne egen husholdning, etablere segset upon overfalle, kaste seg over egge, hisse, jage rykke frem, avansereset up shop åpne forretningset up the standard of revolt ( overført) heise opprørsfanenset up to be eller set oneself up as gi seg ut forset up (in) type ( typografi) settethe stage is set for eller the scene is set for ( overført) alt er klart for, alt er lagt til rette for, det er duket forIIIadj. \/set\/1) fast(satt), bestemt• is this the set price?2) stiv(net), stereotyp, ubevegelig• did you notice his set look?3) bestemt, fast, ubevegelig4) beliggende, som ligger5) ( hverdagslig) klar, ferdigall set alt (er klappet og) klart• are we all set?at a set time på et bestemt tidspunktbe set in one's way være lite fleksibel, ha inngrodde vaner, ha faste vanerbe (dead) set (up)on something ( hverdagslig) være oppsatt på noe( hverdagslig) ha slått inn påget set! ( sport) (klar) ferdig!• on your marks! get ready! get set! go!in (good) set terms i klare ord, utvetydigset fair (britisk, om vær) pent (uten tegn til å slå om)a set speech en på forhånd utarbeidet tale en typisk tale
См. также в других словарях:
Academy Award for Best Actress — Awarded for Best Performance by an Actress in a Leading Role Presented by Academy of Motion Picture Arts and Sciences Country United States Currently held by Natalie Portman … Wikipedia
Каддафи, Ганнибал — Ганнибал Каддафи Дата рождения: 20 сентября 1975(1975 09 20) (37 лет) Место рождения: Триполи, Ливия Су … Википедия
Бур-Син II — У этого термина существуют и другие значения, см. Бур Син. Бур Син II (букв. «Телец Сина») царь Исина, правил приблизительно в 1896 1874 годах до н. э.). Сын Ур Нинурты Бур Син продолжал числить в своей титулатуре Ур, Эреду, Урук и… … Википедия
Jakob Erlandsen — Ærkebiskop Jakob Erlandsen (død 1274). Han var søn af Erland og Cæcilie (der var datterdatter af Sune Ebbesen). Som domprovst i Lund deltog han som advokat for Erik 4. Plovpenning i konciliet i Lyon i 1245, men talte for Niels Stigsen (biskop i… … Danske encyklopædi
Classical planet — For the failed IAU planet category of Classical planets, see 2006 definition of planet. ‹ The template below (Astrology) is being considered for merging. See templates for discussion to help reach a consensus. › Astrology … Wikipedia
Million Dollar Baby — For the 1941 film, see Million Dollar Baby (1941 film). Not to be confused with Billion Dollar Baby. Million Dollar Baby Theatrical release poster … Wikipedia
Matt Dillon — For other people named Matt Dillon, see Matt Dillon (disambiguation). Matt Dillon Dillon at the 2009 Tribeca Film Festival Born Matthew Raymond Dillon … Wikipedia
Датировочные таблицы царствований по клинописям — Датировочные таблицы царствований по клинописям … Википедия
Gramática del húngaro — Contenido 1 Comparación con el castellano 2 Notación 3 Fonética 3.1 Abecedario … Wikipedia Español
Jennifer Aniston — Aniston en Londres en el estreno de Horrible Bosses en 2011. Nombre real Jennifer Joanna Aniston[1 … Wikipedia Español
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon